# Chicago fotnoter

Chicago-stilen finnes i to varianter: fotnotestil, som presenteres her, og forfatter-årstallsstil. Fotnotestilen kalles også Chicago A. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, der hensikten er å unngå at teksten blir «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene legges inn som fotnoter eller sluttnoter. Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style, (opens new window) 17th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2017.

# Henvisninger i notene

  • Fotnoter og sluttnoter nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
  • Ved bruk av sluttnoter plasseres alle notene bakerst i teksten, foran referanselisten.
  • I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det oppgis referansen i kortform, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du  har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang. Her vises begge alternativer.
  • Hvis du siterer fra eller viser til bestemte steder i en tekst, skal du også ha med sidetall.
  • Når du henviser til den samme kilden to eller flere ganger direkte etter hverandre, benyttes kortform av referansen fulgt av sidetall (merk at bruk av ibid, latin for ’samme sted’, frarådes i Chicago 17. utgave).
  • Titler på hovedverk skrives i kursiv og kapitler og artikkeltitler i «anførselstegn»; se de ulike referansetypene under.
  • Ved henvisning til e-bøker kan det elektroniske formatet oppgis, for eksempel «Kindle» eller «iBooks».

TIP

Les mer om sitering og kildehenvisninger (opens new window) og/eller se eksemplene nedenfor.

# Referanselisten

  • I referanselisten gis referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, utgave (hvis ikke første) og publikasjonsdata (utgiversted, forlag).
  • Listen ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Verk med flere forfattere alfabetiseres etter førsteforfatter.
  • Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de kronologisk (fra eldste til nyeste utgivelse).
  • Referanser uten forfatter alfabetiseres etter tittel.
  • For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (DOI eller URL) samt publiseringsdato eller dato for siste oppdatering. Hvis ingen av disse finnes, bruk lesedato og sett u.å. i stedet for publikasjonsår.
  • DOI (Digital Object Identifier) brukes for å identifisere elektroniske dokumenter på nettet. DOI blir ofte brukt på tidsskriftartikler, både elektroniske og trykte. DOI-nummeret er permanent, og følger med dokumentet selv om nettadressen blir endret. Derfor foretrekkes DOI fremfor URL som nedlastingsinformasjon i referanselisten.
  • Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.

# Bøker

# Bok

I noten

nr Etternavn, Korttittel (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.

Eksempel

Morton Klass definerer myte som «…»1

1 Klass, Ordered Universes (Boulder: Westview Press, 1995), 125.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

Eksempel
Klass, Morton. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press, 1995.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher .

# E-bok

I noten

nr Etternavn, Korttittel (Utgiversted: Forlag, år).

1 Childs, Modernism (London: Taylor & Francis, 2016), ProQuest Ebook Central.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall, URL/DOI/format.

Childs, Peter. Modernism. London: Taylor & Francis, 2016. ProQuest Ebook Central.

I EndNote

Legges inn som «Electronic Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, URL.

# Oversatt bok

I noten

nr Etternavn, Korttittel, overs. Etternavn (Utgivelsessted: Forlag, år), evt. sidetall.

… skildret i romanen Kelterens drøm.2

2 Vargas Llosa, Kelterens drøm, overs. Risvik og Risvik  (Oslo: Gyldendal, 2012), 53.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.

Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Translator, Place Published, Publisher

# Kapittel i redigert bok

I noten

nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.

«Det er derfor gode forfattere også er gode lesere.»3

3 Moi, «Å skrive er å tenke», 19.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

Moi, Toril. «Å skrive er å tenke». I Min Metode: Om Sakprosaskriving, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm, 2019.

I EndNote

Legges inn som «Book Section».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages.

# Bok med flere forfattere (eller redaktører)

Ved en til tre forfattere listes alle i samme rekkefølge som på tittelbladet, både i note og i referanseliste. Ved flere enn tre forfattere nevnes kun første forfatter etterfulgt av mfl. (= med flere). I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn ti, listes bare de første sju, etterfulgt av mfl.

I noten

nr Etternavn mfl., Boktittel, eventuelt sidetall.

4 Mortensen mfl., Kjønnsteori, 11.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn, Fornavn, Etternavn osv. (red.). Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson (red.). Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal, 2008.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher

# Bok i flerbindsverk

I noten

nr Etternavn, Korttittel, bindnummer, Serietittel, eventuelt sidetall.

… dokumentert på grunnlag av kildematerialet …5

5 Imsen og Sandnes, Avfolking og union, bind 4, Norges historie, 247–296.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn, Tittel, bind nummer av Serietittel,redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.

Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. Avfolkning og union: 1319–1448, bind 4 av Norges historie, redigert av Knut Mykland . Oslo: Cappelen, 1995.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Volume, Place Published, Publisher

# Avhandling (publisert)

Doktoravhandlinger behandles som bøker. Den eneste forskjellen er at utgiversted og forlag erstattes med avhandlingstype og universitet.

I noten

nr Etternavn, Korttittel, eventuelt sidetall.

«Landskap har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.»6

6 Åsebø, Femininitetens rom, 327.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.

Åsebø, Sigrun. Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.

I EndNote

Legges inn som «Thesis».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn).

# Upublisert materiale

Upubliserte avhandlinger (gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som «upublisert». Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.

I noten

nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.

I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistoriker Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».7 Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.8

7 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?», 23.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.

Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism? Arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.

I EndNote

Legges inn som «Thesis».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year Her legges også teksten «unpublished», Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn).

# Artikler

# Tidsskriftsartikkel

Trykte og elektroniske artikler følger samme oppsett. For elektroniske artikler inkluderes gjerne publiseringsmåned sammen med årstall, samt DOI eller hvis dette ikke er tilgjengelig, URL.

I noten

nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.

9 Kalyvas, «Whose Crisis? Which Democracy?», 385.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (Utgivelsesdato): sidespenn. Evt. DOI/URL.

Kalyvas, Andreas. «Whose Crisis? Which Democracy? Notes on the Current Political Conjuncture.» Constellations 26, no. 3 (September 2019): 384–90. DOI: 10.1111/1467-8675.12438.

I EndNote

Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som «Journal article».

Artikkel hentet fra internett: Legges inn som «Electronic article».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).

# Avisartikkel (trykt/elektronisk)

Ofte er det tilstrekkelig å vise til avisartikler i noten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I noten

nr Etternavn, «Artikkeltittel».

11 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato. Eventuelt URL/DOI

Røyrane, Eva. «Hanseatene kommer tilbake.» Bergens Tidende. 11.05.2003. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hanseatene-kommer-tilbake-2419472.html (opens new window)

I EndNote

Legges inn som «Newspaper article».

Trykt artikkel: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue date.

Artikkel på nett: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL.

# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet).

I noten

nr Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord.» Dato. DOI/URL

Håvamål betyr «den høyes tale».15

15 Wikipedia, s.v. «Håvamål». 06.01.2020. https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l  (opens new window)

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.

Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

I EndNote

Legges inn som «Encyclopedia»

Fyll inn feltene: Year, Encyclopedia Title, Title, Place published, Publisher, URL.

# Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter)

I noten

nr Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord,» av Fornavn Etternavn, lesedato. URL/DOI

Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig.16

16 Store norske leksikon, s.v. «Dialekter i Bergen,» av Martin Skjekkeland. 06.01.2020.  https://snl.no/dialekter_i_Bergen (opens new window)

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.

Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

I EndNote

Legges inn som «Encyclopedia»

Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher.

# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er den første, og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel under.

I noten

nr Tittel på leksikon/oppslagsverk, utg., s.v. «oppslagsord».

Alderdom kan defineres som «…»17

17Kulturhistorisk leksikon, s.v. «alderdom.»

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.

Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

I EndNote

Legges inn som «Encyclopedia»

Fyll inn feltene: Editor, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher.

# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter)

I noten

nr Etternavn, «Korttittel artikkel.»

… ifølge Dag Sveen.18

18 Sveen, «Kritisk realisme».

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel», i Leksikontittel. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.

Sveen, Dag. «Kritisk realisme.» I Pax Leksikon. Oslo: Pax, 1979.

I EndNote

Legges inn som «Encyclopedia»

Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher.

# Nettsider

# Nettside uten forfatter

I noten

nr Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»

…, jfr data fra Statistisk sentralbyrå.13

13 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.»

Kilden i referanselisten

Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI

13 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. https://www.ssb.no/trosamf/ (opens new window)

I EndNote

Legges inn som: «Web page»

Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL.

# Nettside med forfatter/blogg

I noten

nr Etternavn, «Artikkeltittel.» Tittel på nettsted/blogg. Dato. DOI/URL

«Når man jobber med en kunstner som det eksisterer forholdsvis lite systematisk tilgjengelig informasjon om, er kildestudier en nødvendighet.»14 14 Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», Historieblogg https://www.historieblogg.no/?p=5485 (opens new window)

Kilden i referanselisten

14 Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», Historieblogg https://www.historieblogg.no/?p=5485 (opens new window)

I EndNote

Legges inn som: «Web page»

Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL.

# Audiovisuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon, må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For kilder som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Informasjon om kunstverk presenteres snarere i teksten enn i note eller referanseliste. Ta i alle tilfelle med så mye av følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner, tittel i kursiv,  dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk),og plassering, størrelse. Hvis referansliste er påkrevd, gjentas samme informasjon her.

I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.

# Fotografi

Kilden i referanselisten

Kildehenvisningen er i billedteksten.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL

Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.

Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434  (opens new window)

# Reproduksjon av kunstverk

Kilden i referanselisten

Kildehenvisningen er i billedteksten.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Størrelse. Plassering (eier). Sted (der dette ikke kommer frem av institusjonsnavn). Fotografert av Fornavn Etternavn. URL

Billedtekst, for eksempel: Edvard Munch, Skrik, 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Munch, Edvard. Skrik. 1893. Tempera og fettstift på papplate. 91 x 73,5 cm… Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. Fotografert av Børre Høstland. https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939 (opens new window)

# Digitale bilder/film

Kilden i referanselisten

nr Opphavsperson, Tittel Opphavsperson Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium, ev. andre opplysninger. Lesedato. URL/DOI

EKSEMPEL

Se Chicago-manualen for flere eksempler på henvisning til multimediale kilder og apper.

# Musikk / auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel/«Verktittel», navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.

Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I noten

nr Etternavn komponist, «Tittelspor» fra Platetittel, Etternavn på utøver(e), årstall.

… slik satsen ble tolket i framføringen under festspillene i Bergen, våren 201820

20 Berlioz, «Rex tremendæ» fra Grande messe des morts, Gardner, Tødenes, Bergen philharmonic orchestra and choirs, 2018.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.

Berlioz, Hector. «Rex tremendæ» fra Grande messe des morts, op.5, h75. Bror Magnus Tødenes, tenor, Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Chorus, Bergen Philharmonic Choir, Håkon Matti Skrede, chorus master, Eikanger-Bjørsvik musikklag, musicians from Bergen philharmonic youth orchestra and Crescendo, Bergen philharmonic orchestra, David Stewart, leader, Edward Gardner, conductor. 2018. Chandos. CD.

Legges inn som «Audiovisual Material»

Fyll inn feltene: Author (for komponist), Year, Title, Album name, Performers, Publisher (plateselskap), Type (medium, f. eks LP, CD, etc.).

# Offentlige kilder

# Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Jusstudenter bør se nærmere på anbefalinger fra de juridiske bibliotek i f.eks. Bergen (opens new window) eller Oslo (opens new window). Chicago anbefaler The Blue Book: A Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Review Association.
Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende. Merk at Chicago 17 i all hovedsak setter lovtekster og tilsvarende i fotnoten. Slike dokumenter føres unntaksvis inn i en referanseliste.

I noten

nr Lovens sanksjonsdato, nummer og fullstendig tittel, evt. paragraf, (korttittel) og URL

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.21

21 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Loven føres vanligvis ikke inn i referanselisten.

For mange lover er det vedtatt korttittel som del av den fullstendige tittelen. Slike korttitler kan brukes i stedet for fullstendig tittel etter at fullstendig informasjon om loven er presentert første gang. For eksempel: 24 Helsepersonelloven, § 6
Korttittelen kan brukes i den målformen den er vedtatt, selv om oppgaven er på en annen målform.

# Forskrifter

I noten

nr Forskrift dato nr. formelt navn evt. (korttittel) og URL

Det skal alltid settes en maksimalpris på reseptpliktige legemidler før disse omsettes i apotekene.22

22 Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434  (opens new window)

Forskrifter føres vanligvis ikke inn i referanselisten.

# Meldinger til Stortinget OPPDATERE

Kilden i referanselisten

nr Dokumenttype nr. (sesjon), eventuelt sidetall.

St.meld. nr. (sesjon dvs. årstall). Tittel. Utgiversted: Departement. Eventuelt URL.

En stortingsmelding fra 200823 tar for seg temaet arbeidsinnvandring.

23 St.meld. nr. 18 (2007-2008), 15.

St.meld. nr. 18 (2007-2008). Arbeidsinnvandring. Oslo: Arbeidsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/ (opens new window)

Pagineringen kan være ulik mellom trykt og elektronisk versjon av offentlige dokumenter. Det er derfor viktig å henvise til rett versjon.

# Proposisjoner

I noten

nr Prop. nr. (sesjon), eventuelt sidetall.

Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert statsbudsjett å fjerne avgift på forbrenning av avfall.24

24 Prop. 126 LS (2009-2010)

Kilden i referanselisten

Prop. nr. (sesjon dvs. årstall). Tittel. Utgiversted: Departement. Eventuelt URL Prop. 125 LS (2009-2010). Endringer i skatte- og avgiftsreglane mv. Oslo: Finansdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1 (opens new window)

# Norges offentlige utredninger (NOU)

SJEKK om dette er rett satt opp

I noten

x NOU årstall: nr., eventuelt sidetall.

I NOU Struktur for likestilling28 hevdes det at …

Kilden i referanselisten

NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt URL

28 NOU 2011: 18, 25.

NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/ (opens new window)

# Annet

# Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten.

I noten

I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26

Eller:

I Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.

26 Luk. 1:34

# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

For bokmanuskripter som er under vurdering, skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I noten

nr Etternavn, «Korttittel».

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.

Nyere forskning peker i retning av (…)24

24 Trille, «Stort og smått».

Trille, Lille. «Stort og smått i eggbransjen». Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, innsendt for publisering.

# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2020) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare «under publisering.» For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

Kilden i referanselisten

nr Etternavn, Korttittel, sidetall hvis tilgjengelig.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.

Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.25

25 Nordmann, Håp og tro.

Nordmann, Ola. Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2020.

# Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.

I noten

«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.» 26

26 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.20.

# Arkivmateriale og ikke trykte dokumenter

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

I noten

nr Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, ev. andre opplysninger, sideanvisning.

… slik som dokumentert i panteboken.27

27 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.

Kilden i referanselisten

Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.

Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.

# Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

# Sosiale medier

I noten

nr Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat (inntil 160 tegn).»

… som mottok fattighjelp, ble forhindret fra å stemme ved kommunevalget i 1916.18

18 Stortinget, «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp.»

Kilden i referanselisten

Fornavn Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat, (inntil 160 tegn)» Navn på sosialt medium, publiseringsdato, URL

Stortinget. «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp,» Facebook, 3.12.2019, https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301 (opens new window)

Se også Chicago-manualen for andre eksempler på sosiale medier.

# Finner du ikke kilden?

Det er dessverre umulig å lage en uttømmende liste med eksempler på alle type kilder. For flere eksempler anbefaler vi se i Chicago manual of style (opens new window) (din institusjon må ha abonnement). Manualen finnes også i trykt versjon (opens new window).

# Sitater

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være helt presist gjengitt med kildehenvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten med anførselstegn. Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.

Hvis du oversetter sitat, kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Lag i begge tilfeller en merknad i noten om at det er din oversettelse.

# Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden.

Oppdatert: 19. oktober 2020